Oppgaver

I alle folkemord kan vi spore ideologier som konstruerer "vi" og "de andre" som homogene og adskilte grupper, og som legitimerer stigmatisering, ekskludering og til slutt likvidering av "de andre". Slike konstruksjoner bygger gjerne på rasisme, fordommer og negative stereotypier. Folkemordet forutsetter også at statens bruk av vold øker i omfang og brutalitet, i enkelte tilfeller i kombinasjon med at statsapparatet står svakt og føler seg truet. Folkemord skjer ofte i skjul av krig, men uten nødvendigvis å være knyttet til krigens konflikt.

Minoriteter

Folkemord går som oftest utover minoritetsgrupper. En minoritet er en gruppe som ofte, men ikke alltid, utgjør et mindretall i samfunnet. De har en ikke-dominerende posisjon i forhold til majoriteten. Minoritetsgrupper kan godt ha levd i et land eller område like lenge som majoritetsgruppen.

Rasisme

Oppfatningen om at man kan dele menneskeheten inn i raser, og at man videre kan rangere disse som høyerestående eller laverestående, er rasisme. En slik tankegang ligger i kjernen av flere av folkemordene som beskrives på folkemord.no.

Stat og sivilsamfunn

Folkemord er forsøk på å utslette en gruppe i samfunnet helt eller delvis. Dette skjer blant annet gjennom at medlemmer av gruppen blir drept. I alle kjente eksempler på folkemord har staten stått sentralt, og det er grupper internt i staten som er blitt forfulgt.

Fiendebilder

Forut for selve folkemordet skapes det ekstreme fiendebilder av utsatte grupper blant befolkningen. Grupper utpekes gjerne som «farlige» og «truende». Å skape eller forsterke fiendebilder handler ofte om å umenneskeliggjøre folk, blant annet ved å fremstille mennesker i ydmykende situasjoner eller som dyr.

Idealmennesket

Samtidig som det skapes ekstreme fiendebilder forut for et folkemord, eksisterer det ofte forestillinger om et idealmenneske. Ved å analysere dette menneskebildet kan man få et innblikk i ideologien bak folkemordet.

Konsentrasjonsleire

Konsentrasjonsleire står sentralt for utførelsen av flere av de massedrap som beskrives på folkemord.no. Det nazistiske konsentrasjonsleirsystemet var ved krigens slutt svært omfattende, og mange skoleelever reiser i dag på studietur til minnesteder etter tidligere konsentrasjonsleire.

Gjerningsmenn

Under et folkemord eksisterer det ofte et komplisert bilde av offer og gjerningsmenn. Mens handlingene kan være initiert av myndighetene, er svært mange mennesker involvert i utførelsen, og det kan være stor avstand mellom ansvarlige myndigheter og offergruppene.

Rettsoppgjør

Nasjonale og internasjonale domstoler utfører et viktig arbeid i etterkant av folkemord. Det har ofte vært en utfordring å få pågrepet og straffet de ansvarlige, men utbyggingen av det internasjonale rettsvesenet etter 2. verdenskrig har vært vesentlig i dette arbeidet.