Formidlingsperspektiver

Formidlingsperspektiver

I alle folkemord kan vi spore ideologier som konstruerer "vi" og "de andre" som homogene og adskilte grupper, og som legitimerer stigmatisering, ekskludering og til slutt likvidering av "de andre". Slike konstruksjoner bygger gjerne på rasisme, fordommer og negative stereotypier. Folkemordet forutsetter også at statens bruk av vold øker i omfang og brutalitet, i enkelte tilfeller i kombinasjon med at statsapparatet står svakt og føler seg truet. Folkemord skjer ofte i skjul av krig, men uten nødvendigvis å være knyttet til krigens konflikt.
Ekskludering og organisert vold
Ekskluderingsmekanismer rommer en rekke utviklingstrekk som ligger før folkemordet. Konstruksjonen av grupper, et "vi" og et "de andre" gjennom ideologi og propaganda er et viktig tidlig skritt for ekskludering. Avhumanisering, det vil si framstillingen av "de andre" som undermennesker eller som umenneskelige er et annet element. Ekskluderingsmekanismer rommer også konstruksjonen av et fiendebilde. Folkemord forutsetter som regel at gruppen som utsettes for overgrepene, oppfattes som en fundamental trussel mot "vi"-gruppen. Overgriperens logikk er i siste instans at hvis ikke vi dreper dem, dreper de oss.

Vi sier ofte at staten har et monopol på utøvelse av legitim vold. Utviklingen fram mot folkemord kjennetegnes av at staten i stadig større grad bruker dette monopolet aktivt, til å organisere utbredt vold. Ofte kan dette framstå som om voldsmonopolet går i oppløsning. I de fleste tilfeller av folkemord er imidlertid spredningen av vold og den tilsynelatende oppløsningen av voldsmonopolet villet og styrt av staten. Et viktig redskap for staten i denne organiseringen av vold, er å gi straffefrihet for enkelte voldsaktører. Staten selv aksepterer framveksten av militsgrupper, voldelige aksjoner straffes ikke, med det resultat at de oppleves som tillatt, akseptert, ja, til og med respektert og beundret.

Bilder og videoklipp publisert på folkemord.no vil kunne fungere som visuelle supplementer i undervisningen, men med en annen status enn tekstene. Både bildene og videoklippene er historiske kilder som ikke nødvendigvis har vært gjennom en vitenskapelig verifiseringsprosess, og som bør settes under kildekritisk søkelys. For eksempel inneholder nyhetsreportasjen fra Kambodsja feilaktige refleksjoner, fordi den ble produsert mens folkemordet pågikk og omfanget ennå ikke var kjent. Reportasjen utgjør likevel, eller kanskje nettopp derfor, et interessant kildemateriale til bruk i undervisningen.

Koblinger mellom folkemord og elevenes verden
Det økte fokuset på folkemord som undervisningstema er ikke kun knyttet til behovet for viktig kunnskap om fortiden, men må også ses som en del av det nasjonale og internasjonale arbeidet med å fremme menneskerettigheter, demokratisk forståelse, likeverd og fred nasjonalt så vel som internasjonalt.

Blant miljøer og organisasjoner som arbeider spesielt med undervisning og formidling om Holocaust og andre folkemord, eksisterer det en utbredt oppfatning om at folkemordsundervisning vil føre til en bedre verden. Ulike fag- og forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt har imidlertid svært ulike oppfatninger om hvordan koblingen mellom folkemord og fremtidsorientering bør foregå. Enkelte mener at Holocaust og Auschwitz var så spesielt og ekstremt at det ikke kan sammenlignes med noe, men må i undervisningen holdes adskilt fra alt annet. Eventuelle koblinger til elevenes verden kan kun foretas av eleven selv. Samtidig finnes det andre som står ved motsatt yttergrense, og mener at det finnes viktige likhetstrekk mellom tilskuerrollen i et folkemordsforløp og tilskuerrollen i en mobbesituasjon.

Vår oppfatning er at det er fruktbart å gjøre koblinger mellom historiske og nåtidige fenomener, men at man bør være varsom med å overdimensjonere problemer i dagens verden, og da samtidig redusere eller relativisere de industrielle massedrapene i Auschwitz. Auschwitz vil aldri kunne forstås gjennom koblinger til den verden elevene kjenner, mens det i svært mange samfunn gjennom historien finnes mer gjenkjennelige eksempler på forfølgelser, undertrykking, vold og drap med bakgrunn i etnisitet, livssyn eller seksuell legning. Slik sett er det nærmest et paradoks at Auschwitz, som kanskje er det vanskeligst tilgjengelige eksempelet, er det som brukes mest. Vi mener likevel at Holocaust (eller Shoah) gir svært gode muligheter til å undervise om rasisme, fordommer, negative stereotypier, undertrykking og forfølgelse, men at fokuset bør ligge på forhistorien mer enn på bestialitetene. Blant annet finnes det en mengde tilgjengelige kilder som viser hvordan jøder, sigøynere, psykisk og fysisk utviklingshemmede, og såkalte asosiale, ble utsatt for hets og svertekampanjer i Tyskland på 1920- og 1930-tallet, og som utmerket godt kan danne grunnlag for diskusjoner i undervisningen om lignende fenomener i verden i dag. Samtidig bør det sies at rasisme, fordommer og negative stereotypier finnes i større eller mindre grad i alle land, men som bare under helt spesielle betingelser kan utvikle seg til folkemord. Dersom undervisningen har som mål å studere hvordan folkemord kan skje, må spørsmålet om karakteren til stat og regime stå i forgrunnen. For eksempel var ekstrem antisemittisme mer utbredt i Polen enn i Tyskland forut for 2. verdenskrig, men først når Polen ble okkupert og de antisemittiske kreftene i Polen fikk fritt spillerom sammen med det tyske utryddelsesapparatet, ble rundt 3 av 3,3 millioner polske jøder utryddet.

Bestialitetens dilemmaer
Folkemord er en kategori som rommer noen av de mest brutale og blodige forbrytelsene i verdenshistorien. Beskrivelsene av vold, overgrep og grusomme drap kan skremme og vekke medlidenhet for ofrene. Men de kan også pirre nysgjerrigheten og virke fascinerende. Dermed er det ikke voldsbeskrivelsene som må være fokus når det undervises om folkemord.
For å bygge vern mot framtidige folkemord og motarbeide uheldige utviklingstrekk i dagens samfunn, er innsyn i mekanismene som leder fram mot folkemord det viktigste. Dermed blir det viktigere å studere bakgrunnen for folkemordet enn selve massedrapene. I studiet av tiden før folkemordet ligger nøkkelen til å forstå hvilke utviklingstrekk som leder fram mot selve folkemordet. I folkemord.no ligger hovedvekten på system-, samfunns- og statsnivå. Problemet med et systemfokus er at enkeltmenneskets skjebne og lidelser fort kan forsvinne. Vi anbefaler derfor å benytte personlige beretninger som et supplement i undervisningen, spesielt i ungdomsskolen. Disse får fram det menneskelige i tragedien og kan egne seg godt i arbeidet med empatiutvikling hos elevene. Her følger lenker til to gripende og lettfattelige vitnesbyrd, tilgjengelig både i tekst- og videoversjon:
http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=123542
http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=116819

Sammenlikning av folkemord
Sammenlikning av ulike folkemord kan føre til uheldig rangering og manglende respektfull behandling av ofrenes lidelse. Samtidig er det viktig å se på likheter og ulikheter mellom fortidens hendelser med henblikk på å trekke linjer, finne fellestrekk og dermed kunne se faresignaler for tilsvarende hendelser i fremtiden.

Folkemord.no presenterer bakgrunn, massedrapene og etterspillet for hvert folkemord som en sluttet helhet uavhengig av de andre eksemplene. Dette er en presentasjon som tydelig får fram hvert folkemords særpreg og spesielle forutsetninger. Samtidig er det meningen at folkemord.no skal kunne brukes for å se på likheter og forskjeller mellom de ulike eksemplene, til å trekke historiske linjer og reflektere over om det finnes fellestrekk ved slike ekstreme forbrytelser. En utfordring ved slike sammenlikninger kan være at det er lett å trekke raske slutninger om likhetspunkter uten egentlig kjenneskap til det historiske forløpet i hvert tilfelle. Det som synes likt på overflaten, kan vise seg å skjule flere nyanser ved nærmere ettersyn. Men nettopp i det å forsøke å finne ut om en tese om likhet faktisk holder mål, ligger det en stor mulighet til å lære mer om eksemplene som studeres. Undersøkelsen innebærer å studere historien for å finne både likheter og forskjeller.

Stadier
Forekomsten av generelle trekk i bakgrunnen til alle folkemordene har fått enkelte forskere til å lage detaljerte skjemaer med stadier som alle folkemord tenkes å ha vært gjennom. Slike stadieteorier kan være interessante ikke minst fordi de gir redskaper til å kunne gi tidlige varselsignaler om forestående folkemord. I forsøket på å lage generelle stadier må forskerne likevel som regel overse detaljer og ulikheter ved hvert av de historiske eksemplene. Folkemord.no derfor ikke utformet etter en slik stadiemodell. Likevel har vi lagt til grunn to elementer som vi mener er tilstede i forkant av alle folkemord: ekskluderingsmekanismer hvor det skapes klare skiller mellom "vi" og "de andre", sammen med nye rammer og former for organisert vold.

Rangering
En utfordring med å arbeide med sammenlikninger er at elevene kan bli mest opptatt av å finne ut hvilken forbrytelse som var verst. Sammenlikningen kan ende med påstander som at Rwanda var jo egentlig mye verre enn utryddelsen av jøder under 2. verdenskrig. Derfra er det ikke langt til tanker om hva man bør høre om: hvorfor er det så mye oppmerksomhet om Darfur når vi faktisk hadde folkemord i Europa på 1990-tallet? Slike rangeringer tar oppmerksomheten bort fra undersøkelsen av de ulike eksemplene. Vi mener at alle eksemplene kan si oss noe om hva som fører til ekstreme voldshandlinger. Det er viktig å understreke for det første at alle hendelsene har særtrekk, for det andre at lidelsen til ofrene er den samme. Å se to hendelser opp mot hverandre gjøres ikke for å rangere dem, men for å lære av historien. I forsøket på å trekke slike linjer, vil man finne likheter, men kanskje flest forskjeller.

Diskusjon om definisjon
Definisjonen av begrepet folkemord finner du under innledningsdelen på nettstedet. Folkemord er først og fremst et juridisk begrep, utformet for å kunne straffeforfølge forbrytere. Jurister kan si nøyaktig: dette er folkemord, dette er ikke folkemord. I klasserommet vil et mål kunne være å diskutere disse definisjonene. Er de riktige? Hvilke tilfeller faller utenfor? Hvilke faller innenfor? Hva er hensikten med slike definisjoner?

I undervisningen kan det godt tenkes at elevene forsøker seg med definisjoner og eksempler på brutalitet og undertrykking som faller langt utenfor folkemordsdefinisjonen. For eksempel inneholdt koloniseringen av både Sør- og Nord-Amerika folkemordliknende hendelser og resulterte i at hele folkegrupper ble totalt eller i stor grad utryddet. Fra vår side mener vi at det vil være vanskelig å finne den intensjonen som kreves for at noe skal være folkemord, bak disse tragediene. Dette er også standpunktet til flertallet av forskere. Men heller ikke innen forskningen er alle enige i dette, og det er flere som har foreslått at dette også må kunne kalles folkemord. I klasserommet gir dette interessante muligheter til å diskutere og undersøke ulike begrunnelser. Gjennom slik diskusjon får elevene kunnskaper og oppøver refleksjonsevne som er viktigere enn at de slutter seg til en korrekt variant av folkemordsdefinisjonen.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center