Utdrag fra karikatur i Der Stürmer i 1935. Arisk kvinne som lar seg forføre av jødisk mann.jpg

Asosiale

Nesten umiddelbart etter maktovertakelsen i 1933 viste nazistene at en stat styrt etter raselover ville få konsekvenser også for ariske tyskere. I den nasjonalsosialistiske tankegangen var det helt sentral at rasen ikke bare økte i antall mennesker, men at også den rasemessige kvaliteten økte. For å gjennomføre dette, innførte det nye regimet en rekke lover som skulle sørge for at de rasemessige kvalitetene i befolkningen som helhet økte, og at uønskede grupper ble ekskludert fra folkefellesskapet. En av disse gruppene var de såkalt asosiale.

Hva var asosialt i nazi-Tyskland?
Asosial er betegnelsen på en person som har en oppførsel som bryter med de grunnleggende samfunnsmessige regler. Betegnelsen er altså ikke nazistisk i seg selv, denne kategorien er blitt brukt i de fleste samfunn, både demokratiske og totalitære. Det som skiller nazi-Tysklands asosiale fra andre samfunns asosiale, er hvilke kriterier som lå til grunn for å bli definert som asosial.

De grunnleggende reglene i den nazistiske staten dreide seg om det rasedefinerte folkefellesskapet. En rekke grupper ble definert som skadelige for dette folkefellesskapet, enten på grunn av rase eller på grunn uønskede egenskaper. De asosiale befant seg i den siste kategorien. I følge det nazistiske verdensbildet ville mindreverdige egenskaper gå i arv, og dette ville føre til en svekkelse av nasjonen som helhet. For å beholde folkefellesskapets moralske og fysiske renhet, måtte de som havnet utenfor miste muligheten til å fortsette å skade nasjonen - det vil si at de først måtte isoleres, deretter hindres i å få barn.

Hvem var de asosiale?
De asosiale var en sammensatt gruppe mennesker, men alle hadde til felles at deres livsstil brøt med nazistiske idealet, eller at de manglet egenskaper som nazistene betraktet som nødvendige. Nazistene mente at de asosiale hindret utviklingen av folkefellesskapet ved å nekte å gjøre sin sosiale plikt, og at de la unødvendige økonomiske byrder på samfunnet. Blant de asosiale fantes det kriminelle (som ville blitt sett på som kriminelle også i ikke-nazistiske samfunn), alkoholikere, uteliggere, såkalt arbeidssky og mennesker som ble betraktet som mentalt eller sosialt tilbakestående. De som ble anklaget for å være sosialt tilbakestående var hovedsakelig kvinner. Bakgrunnen for en anklage om å være sosialt tilbakestående kunne være å ha hatt mange partnere. Såkalt umoralske kvinner, inkludert lesbiske og prostituerte, ble også definert som sosialt tilbakestående.
Når det gjelder kampen mot uteliggere var den også tiltenkt en propagandafunksjon: folk ville se at tiggerne forsvant og derfor trekke slutningen at økonomien gikk bedre, noe som skulle tilskrives nazistenes maktovertakelse. De som ble arrestert for å være arbeidssky hadde ofte kun gjort seg skyldige i å nekte å la seg rekruttere til naziregimets tvangsarbeidsprogrammer.

Skillet mellom de asosiale og andre grupper som ble ofre for nazistenes utryddelser, som homoseksuelle, var ofte uklar.

Arbeids- og konsentrasjonsleirer
Mennesker definert som asosiale ble utsatt for en brutal undertrykkelsespolitikk under det nazistiske regimet. De ble arrestert og sendt på tvangsarbeid eller i konsentrasjonsleir, og ofte umyndiggjort og tvangssterilisert. Flere døde som følge av denne steriliseringen, og også i leirene hadde denne gruppen lav overlevelsesrate.
 
Nazistisk karikatur: Arisk kvinne som lar seg forføre av jødisk mann.
Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center