Under første verdenskrig utførte Det osmanske rike et folkemord på den armenske minoriteten. Folkemordets mest intense fase var i årene 1915 - 16, men drapene fortsatte helt frem til republikken Tyrkia ble erklært i 1923.

Tyrkisk nasjonalisme preget ungtyrkerne, den politiske bevegelsen som sto bak revolusjonen i 1908. De beveget seg i en stadig mer nasjonalistisk retning etter krigsutbruddene mot Italia i Libya i 1912 og under Balkankrigen mot Bulgaria, Hellas og Serbia i 1912 - 13. Dette resulterte i en konflikt med de armenske medlemmene av nasjonalforsamlingen, som ungtyrkerne tidligere hadde et nært samarbeid med.

I tillegg til folkemordet på armenerne, ble også også andre kristne minoriteter - assyrere og grekere - utsatt for forfølgelse og massedrap. Det totale antallet drepte og omkommne etter folkemordet oversteg langt en million. Overlevende ble fordrevet til nabolandene.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center