Bakgrunn

Bakgrunn

Darfur er befolket av mange ulike folkegrupper, men området har likevel vært regnet som en politisk og geografisk enhet siden middelalderen. Darfur ble et mektig sultanat i Nord-Afrika på 1600-tallet, basert på kontroll over handelsrutene og med islam som ideologi og religion og arabisk som skriftspråk. Noen av nomadegruppene i Darfur bruker også arabisk i dagligtalen, og de fleste av disse ser på seg selv som arabere. Andre grupper bruker ulike regionale språk, som fur, zaghawa og masalit, og blir i dag ansett som afrikanere. Alle befolkningsgruppene i Darfur er imidlertid etnisk sett afrikanere, da de stammer fra ulike deler av det nord-afrikanske kontinent. Borgerkrigen i Darfur har skjerpet de etniske motsetningene i Darfur og skapt et mye skarpere skille mellom såkalte "arabiske" og "afrikanske" grupper enn det som var de faktiske historiske og kulturelle forhold i Darfur tidligere.

Sentrum - periferi
Da Storbritannia og Egypt okkuperte Sudan i 1898, forble Darfur et selvstendig sultanat, og ble først innlemmet i det britisk-egyptiske Sudan i 1916. Den politiske og økonomiske makten i Sudan har ligget i Khartoum og Nildalen, og Darfur ble etter 1916 også styrt fra Khartoum og i økende grad gjort til en provins. Den moderne økonomiske og sosiale utviklingen i Sudan har for det meste funnet sted i Khartoum og i de øvrige byene i Nord-Sudan, mens distriktene i sør, vest og øst har blitt hengende etter og fått liten del av utviklingen. Borgerkrigen i sør de siste 50 år har dessuten hindret enhver økonomisk og sosial utvikling der og redusert den sudanske statens økonomiske evne til å satse på utvikling i andre utkantstrøk i landet, som i Darfur.

Islamisme
Partiet National Islamic Front (NIF) tok makten i Sudan med et militærkupp i 1989 fra den lovlige valgte regjeringen. General Omar Hassan al-Bashir ledet militærjuntaen, men bak ham sto islamske ideologer og politikere. Det nye regimet la mye større vekt på islam basert på de gamle "sharia"-lovene. I Darfur var det mange som trodde islamismen ville gi dem større makt og innflytelse, siden de også var muslimer. Imidlertid viste det seg at Al-Bashirs regime var like lite interessert i å skape utvikling i Darfur som forgjengerne i Khartoum.

Militarisering og brutalisering
Mange av folkegruppene i Darfur har organisert seg i væpnede selvforsvarsenheter. Dette har vært en tradisjonell måte å forsvare gruppenes interesser og landområder på. I løpet av de siste 20-30 årene har imidlertid tilgangen på moderne våpen økt kraftig også i Darfur, og mange unge menn har fått militær trening. Dette har både øket volden i regionen og gjort det lettere å rekruttere personer til militsgruppene.

Land
Kampen om land mellom de ulike gruppene i Darfur har lange historiske røtter, og er en viktig drivkraft bak konflikten. Området er en del av den tørre Sahara-Sahel-regionen, og er sårbart for endringer i klimaet. Folketallet i Darfur har dessuten blitt flerdoblet iløpet av de siste 100 årene, noe som har lagt et økt press på både beiteområder og jordbruksland. Den store sultkatastrofen i 1984 ga støtet til nye lokale konflikter da mange bønder etter dette utvidet sine jordbruksarealer på bekostning av nomadenes beiteområder.
Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center