Massedrap

Massedrap

I april 1994 var Rwanda på bristepunktet etter lang konflikt mellom hutuer og tutsier. Da president Habyarimana døde i en flystyrt, satte hæren og ekstreme hutupolitikere i verk planen om å utrydde tutsiene i landet. Aksjonen var godt forberedt. Gjennom propaganda i media var folk blitt overbevist om at alle tutsier var farlige for hutuer. Budskapet hadde særlig fenget blant en million hutuer som levde i flyktningleire etter å ha blitt jaget bort av opprørshæren RPF. Mange av dem ble medlemmer av militser som Interahamwe. Der ble de utrustet med macheter og lært opp i kamp. Da myndighetene ga klarsignal for drap og vold etter presidentens flystyrt, utførte militsen ordren med stor iver.

Folkemord
De første som ble drept, var politiske motstandere i hovedstaden Kigali, deriblant både hutuer og tutsier. Snart rammet mordene tutsier flest, uten hensyn til synspunktene deres. Massedrapene spredte seg til resten av landet med ulik hastighet. I noen områder i nord stod Akazu, nettverket av ledende hutuekstremister, sterkt. Der startet drapsaksjonene omtrent på samme tid som i Kigali. Andre steder tok det flere dager før massedrapene startet. Først etter tre måneder tok det slutt. Da var mellom 800 000 og 1 000 000 mennesker drept.

Overgripere
Folkemordet i Rwanda er kjent for at mange vanlige folk, både menn og kvinner, deltok i drapene. De fleste var unge menn fra de store flyktningleirene i landet. Hæren deltok aktivt, både i drapene og med organiseringen. Men myndighetene ville at det skulle se ut som en stammekrig for at andre land ikke skulle gripe inn. Derfor ble mange sivile tvunget til å delta. Noen deltok også spontant, fordi de var sinte på tutsiene eller rett og slett fordi de fikk muligheten til å plyndre hjemmene til de som var drept.

Drapsmennene ble veiledet av radiosendinger som fortalte hvor de skulle gå og hvem som skulle drepes.

Slutten
FNs fredsbevarende styrke i Rwanda manglet personell, våpen og myndighet til å kunne stoppe det som skjedde. Det var tutsienes opprørstyrker som til slutt klarte å få overtaket og gjøre slutt på folkemordet.

Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center