Massedrap

Den uttrykte målsettingen for Stalins regime var å omdanne Sovjetunionen til en moderne industristat i løpet av noen tiår. Mange sovjetborgere sluttet med begeistring opp om denne målsettingen, og det fant sted en storstilt omdanning av samfunnet. Tvang og terror, blant annet bruk av tvangsarbeid, var likevel en vesentlig del av det stalinistiske samfunnssystemet.

Under Stalin ble dessuten terroren som var satt i gang av Lenin, utviklet til massedrap, med millioner av ofre. Det er ulike oppfatninger om hvorfor terroren under Stalin ble så omfattende og brutal. Noen vil vise til Stalins personlighet og maktbegjær. Andre mener at mer omfattende forklaringer må legges til grunn. Det som uansett er klart, er at det kommunistiske diktaturet, som hadde avskaffet selv de svake ansatser til et rettsvern for individet som var utviklet i tsarrikets siste fase, gjorde det mulig for denne epidemien av undertrykkelse og vold å utvikle seg. Millioner omkom og enda flere millioner ble arrestert. De ca. 1 million regulære dødsdommer som er dokumentert, er bare toppen av et isfjell.

Terroren hadde flere ansikter: Mest synlig var en serie offentlige aksjoner mot enkeltgrupper, flere av dem på toppen av samfunnshierarkiet. Mindre synlig utenfra var den daglige terroren som førte til at enkeltmennesker ble arrestert, fengslet eller drept på grunnlag av den minste mistanke om illojalitet mot regimet. Dermed kom også den arrestertes nære og fjernere familie og bekjente i faresonen - og slik fortsatte det i stadig større sirkler. Som en del av terrorens dynamikk ble undertrykkerne selv undertrykket: Da terroren var på sitt mest intense, ble lederne av det hemmelige politi selv arrestert og drept.

Selv om terroren kunne ramme alle lag i befolkningen, var personer i ledende stillinger særlig utsatt. Det gjaldt ikke minst Stalins partikammerater: Neste alle som var med i ledelsen under Lenin, ble senere drept. Blant andre særlig utsatte grupper var offiserer og diplomater. Også utenlandske kommunister som bodde i Moskva, ble drept i stor antall

I årene 1936-38 ble det organisert en serie rettssaker basert på fiktive anklager mot ledende kommunister og militære, de såkalte Moskva-prosessene. De fleste sakene endte med at de anklagende tilsto åpenbart falske, ofte absurde anklager. De fleste ble dømt til døden og umiddelbart henrettet.

Det var likevel sultkatastrofen i 1932-33 i Ukraina og enkelte andre deler av Sovjetunionen som tok flest liv.
 
Massedrap
Se også
Kart
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center