Bakgrunn

Bakgrunn

Det meste av Sovjetunionen hadde vært del av Russland før revolusjonen, riket til den russiske tsaren. På begynnelsen av 1900-tallet bodde det over 120 millioner der. Et lite antall levde i overdådig rikdom, mens det store flertallet av bønder og arbeidere levde i dyp fattigdom. I tillegg var det sterke nasjonale bevegelser blant flere folkeslag.

Disse spenningene toppet seg under Første verdenskrig, da Russland led store nederlag og regimet fremsto som særlig udugelig. I 1917 brøt det ut to revolusjoner. I den første måtte tsaren gi fra seg makten, og landet ble omgjort til republikk. I den andre, i oktober etter daværende russisk tidsregning, grep Lenins kommunistparti makten. Kommunistene ville skape et klasseløst samfunn. Men for å få det til, måtte de bruke terror og vold, og all opposisjon ble raskt forbudt.

Kommunistenes motstandere svarte med å gå til angrep på de nye myndighetene. I 1918 brøt det ut en blodig og ødeleggende borgerkrig. I 1921 ble det klart at kommunistene hadde vunnet, og i 1922 fikk staten det offisielle navnet Unionen av Sosialistiske Sovjetrepublikker, gjerne kalt Sovjetunionen. "Sovjet" betyr her "arbeiderråd". Noen områder, som Polen, Finland og de baltiske land, lyktes i å rive seg løs og forbli selvstendige (de baltiske land ble igjen okkupert sommeren 1940).

Lenin døde i 1924. Noen år senere hadde kommunistpartiets generalsekretær Josef Stalin samlet all mak i landet i sine hender. Under ham utviklet terroren seg til massedrap.

Sovjetunionen ble formelt opprettet i 1922 og oppløst i 1991.
Se også
Kart
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center