Bakgrunn

Bakgrunn

Ingen vet nøyaktig hvor mange som døde under Røde Khmer og Pol Pots vanstyre fra 1975 til 1979, men de fleste anslag er på om lag to millioner mennesker, eller hver fjerde kambodsjaner. Mange ble også drept både under den forutgående borgerkrigen og under den amerikanske bombingen, og dessuten i krigen mellom Røde Khmer og den vietnamesiske hæren som inntok Phnom Penh i 1979.

Sihanouks styre
Etter uavhengigheten fra Frankrike i 1953, ble Kambodsja styrt av Prins Sihanouk frem til 1970. Under Sihanouks styre steg antallet jordløse bønder dramatisk, fra omkring 4 % til rundt 20. Samtidig fikk mange mennesker utdannelse, men det var vanskelig å finne jobb. Regimet ble svekket av at ris ble smuglet til styrkene i Vietnam, og dermed unndratt beskatning. Dessuten var regimet preget av korrupsjon. Politisk motstand ble undertrykt. De eldre lederne i det kambodsjanske kommunistpartiet ble arrestert. Dette åpnet veien for den unge og radikale klikken rundt Pol Pot.

Amerikansk teppebombing
Sihanouk prøvde å holde Kambodsja nøytralt under Vietnamkrigen, men var ikke i stand til å hindre nordvietnamesiske styrker i å operere fra Kambodsja. Blant annet gikk den kjente Ho Chi Minh-ruten, den viktige forsyningslinjen mellom Nord- og Sør-Vietnam, gjennom Kambodsja. USA ønsket å ramme nordvietnameserne som opererte fra Kambodsja, og startet en hemmelig teppebombing av landet i 1970. Man vet ikke hvor mange kambodsjanere som døde under disse bombetoktene, men det er hevet over tvil at den frykten og det hatet mot USA denne bombingen utløste, var en viktig årsak til Røde Khmers rekruttering på landsbygda. Da regimet i Phnom Penh etter 1970 i tillegg var USA-vennlig, ble bøndenes hat ikke bare rettet mot USAs bombing, men også mot regimet.

Røde Khmer samler støtte
I 1970 gjennomførte general Lon Nol et kupp. Lon Nol var USA-vennlig, men fikk langt fra den støtten fra USA til å kjempe mot kommunistene som han hadde håpet. På denne tiden var USA ikke lenger interessert i å sette nye, store styrker inn på bakken i Indokina. Problemene i Vietnam var allerede for store.

Fra 1970 vokste den kommunistiske motstandsbevegelsen raskt. Gruppen ble dannet i 1951 som det revolusjonære Khmerpartiet, tok navnet Det kambodsjanske kommunistpartiet i 1966, og fikk kallenavnet Røde Khmer av Prins Sihanouk. De bygde sin støtte hos misfornøyde og jordløse bønder som hadde fått stadig dårligere levekår, og de spilte på frykten og raseriet som den amerikanske bombingen førte med seg. Antakelig hadde ikke Røde Khmer kunnet vokse seg store nok til å overta makten i landet uten bombingen. Målet for denne hadde vært nordvietnamesiske forsyningslinjer og tropper i Kambodsja, men så mange som 500 000 sivile kambodsjanere kan ha blitt drept i aksjonene. Styret i Phnom Penh var USA-vennlig og anti-kommunistisk, og Røde Khmer ble den viktigste motstandsbevegelsen.

Det gamle regimet beseires
Lon Nol hadde håpet på USAs hjelp til å nedkjempe kommunistene i Kambodsja, men krigen mellom USA og Vietnam svekket også Lon Nols regime. Lon Nol fikk kun beskjeden støtte i kampene mot Røde Khmer. Da den amerikanske teppebombingen opphørte i 1973, var Lon Nols evne til å stagge kommunistenes fremvekst alvorlig svekket.

Da Røde Khmer inntok Phnom Penh 17. april 1975, ble de av mange mottatt som frigjøringshelter. Det viste seg imidlertid raskt at Røde Khmers politikk skulle få katastrofale konsekvenser for Kambodsjas befolkning.
Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center