I ettertid

I ettertid

Krigene på 1990-tallet satte dype spor i Kroatia, Serbia og Bosnia-Hercegovina. Mer enn 100 000 var døde. Fordommer og hat var skapt mellom folkegruppene. Flere millioner mennesker hadde flyttet fra hjemmene sine. Hus og bygninger var ødelagt. Mange steder kan man fortsatt se kulehull og ruiner etter trefninger. Noen steder ligger landminer igjen fra krigen.

Kosovo
I 1999 grep NATO inn med militær makt i Kosovo for å stoppe etnisk rensning av albanere i den serbiske provinsen. I etterkant av NATOs flyangrep ble mange serbere fordrevet fra provinsen. De neste årene ble Kosovo et protektorat under FNs ledelse. Våren 2008 erklærte Kosovo sin uavhengighet.

Oppgjør
Flere av de politiske og militære lederne som stod bak overgrepene, er tiltalt eller dømt for forbrytelser mot menneskeheten. I januar 2007 avgjorde en internasjonal domstol at massedrapet i Srebrenica var folkemord. Men det ble ikke bevist at myndigheter i selve Serbia, staten som da het Den føderale republikken Jugoslavia, sto bak. Samtidig har statene beveget seg mot demokrati, det holdes frie valg og utviklingen går i positiv retning. Menneskerettighetssituasjonen er forbedret, selv om forsoningen mellom folkegruppene fortsatt er en utfordring. Tilbakevending av flyktninger, rettsoppgjøret mot krigsforbrytere, minoriteters rettigheter og europeisk samarbeid er sentrale spørsmål både i forsoningsprosessen og i gjenoppbyggingen av det sivile samfunnet.
Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no
Drives av Lime CMS, Snapper Net Solutions AS
Design av Innoventure Design Center